Historie

Norsk-Ungarsk Forening ble grunnlagt i Oslo i 1937. Grunnleggelsesdokumentet befinner seg i Det ungarske riksarkivet. Foreningens første formann var oberst Ebbe Astrup, svigerfar til den velkjente komponist og violinvirtuos Hubay Jenős sønn, Andor Hubay i Ungarn.

Den annen verdenskrig og de påfølgende utenrikspolitiske omstendigheter, Sovjet-diktaturet som delte Europa i to, umuliggjorde foreningens virksomhet. Den ungarske flyktningestrømmen etter tapet av frihetskampen i 1956, og de 1500 ungarske flyktningers behov i Norge, førte til nytt liv i NUFO. Store personligheter, blant dem Fridtjof Nansens sønn, Odd Nansen, og Zichy Nandor m. fl. sto for gjenopplivingen i 1957. Ingen kan benekte foreningens meget sentrale rolle i femti- og sekstiårene, da ungarnerne i Norge trengte en hjelpende hånd etter at de hadde fått tak over hodet og andre materielle behov var tilfredsstilt. Fra 1960 fikk foreningen disponert et hus for sine aktiviteter sentralt i Oslo, det såkalte Ungarsk Hjem (Magyar Otthon) som ble sekstiårenes senter for aktivitetene.

Ungarernes integrasjon i det norske samfunn kredve mye tid og krefter. Behovet for fellesskapet minket. Dessuten redsel for sanksjoner mot familiemedlemmene i Ungarn under den kalde krig i 70- og 80-årene førte etterhvert til en passiv tilværelse i foreningens liv.

En ny tidsalder startet i 1989. Jernteppet falt og Ungarns selvstendighet ga pånytt muligheter til fritt å pleie kontakten mellom Norge og Ungarn.

Sortingspresident Kristi Kolle Gørøndahls ord fra 30. september 1997., understreker foregningens fremtidsoppgaver: «Jeg vil gjerne få sende foreningen mine beste ønsker i anledning av markeringen av 60-års jubileet og ønske lykke til med det viktige arbeidet den gjør for a å stryke kontaktene mellom Norge og Ungarn. I dag er stenglene fra Sovjet-tiden og den kalde krigen revet ned. Det er viktig at vi benytter de muligheter dette gir til gjensidig berikende utveklsing. Her har Norsk-Ungarsk Forening en viktig rolle å spille i årene som kommer.»